Kvalitetssikring under DagbehandlingsNettverk

 

Kjernen i samarbeidet mellom behandlingsenhetene er kvalitetssikring. Sentralt ligger her en målrettet og kontinuerlig utvikling av felles praktiske rutiner, standardiserte datasett for innsamling av klinisk informasjon, samt et egenutviklet datasystem som "syr" det hele sammen. Med et slikt samarbeid genereres betydelige mengder informasjon over kort tid, som igjen representerer en unik mulighet for å evaluere og videreutvikle behandlingsmodeller og kartleggingsverktøy, og ikke minst øke forståelsen av psykiske lidelser innen vår del av det psykiske helsevern.
Rutiner Skjemaer Diagnostikk	Systemet er formet rundt utredning, behandling og oppfølging etter endt behandling. I forbindelse med dette er det utarbeidet standardiserte rutiner i form av sjekklister. Rutinene omfatter et sett med skjemaer, samt retningslinjer og protokoller for diagnostikk etter DSM-IV og medikamentell utredning og behandling. All informasjon registreres i et egenutviklet datasystem.
Det er til nå gjort en rekke erfaringer med den kvalitetssikring som er innført hos medlemmene i DagbehandlingsNettverk. Dette er bl.a. beskrevet i tre artikler i Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift: "Kvalitetssikring av psykiatrisk dagavdelingsbehandling" - Del 1: Individnivå. Del 2: Avdelingsnivå, og Del 3: Helsetjenestenivå (se publikasjonsliste). Hovedtrekkene ved erfaringene er følgende:
Felles datasett (skjemaer og tester) sørger for at alle behandlingsenheter innhenter samme informasjon. Regelmessig gjennomgang av all innsamlet informasjon sikrer kvalitet med tanke på administrativ, klinisk, og forskningsmessig nytte. På bakgrunn av registrerte spørreskjemaer og tester genereres individuelle grafiske profiler til individuell klinisk bruk. Klare definisjoner av punktene i datasettet danner felles forståelse av den informasjon som innhentes. Felles sett av rutiner sikrer at informasjonen innsamles under like forhold. Dette betyr at alle som behandles ved nettverkets enheter gjennomgår samme diagnostikk, personlighetstesting og evalueringer. Dermed er data fra enhetene sammenlignbare. Data fra hver enhet underkastes regelmessige kontroller. Dermed sikres muligheten for å rette opp evt. mangler eller uregelmessigheter. Løpende evaluering av rutiner, datasett og edb-systemer fører til en kontinuerlig 'justering' i forhold til den generelle utvikling. Med utgangspunkt i den innsamlede informasjon kan enhetene få tilbakemelding på sin behandlingsprofil, og evt. justere denne på et mer empirisk grunnlag. Forskning på data fra det anonymiserte sentrale registeret innebærer at man med tiden kan gi gode anslag for hvilket behandlingsresultat man kan forvente seg med en gitt personlighets- og symptomdiagnose. Den sentrale databasen er blant de største i sitt slag i verden, og er gjenstand for kontinuerlig forskning. Informasjonen samles inn systematisk og løpende, og danner således grunnlaget for en god dokumentasjon av kliniske driftsresultater ved hver behandlingsenhet. Sammenligning av data fra forskjellige behandlingsenheter legger et godt grunnlag for en styrt utvikling av denne del av helsetjenesten. Alle som arbeider ved behandlingsenhetne tilknyttet DagbehandlingsNettverk har selv bidratt til innsamling av data. Dette åpner for en type forskning som relateres direkte til den kliniske hverdagen, og som dermed vil ha bedre forutsetninger for å resultere i raske og realistiske omstillinger.