Retningslinjer og protokoller
for diagnostikk etter DSM-IV

 

 
Alle avdelinger som er tilknyttet DagbehandlingsNettverk foretar diagnostikk etter DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition). I tilknytning til nettverkets basis datasett er det pr. idag 3 standardiserte skjemaer for diagnostiske prosedyrer. Disse omfatter DSM-IV akse I, II og V. (For andre kliniske skåringsverktøy, se også Helsebiblioteket og Kunskapssenteret)

For de områder av diagnostiseringen der det ikke er standardisert skjemaer eller spesifisert retningslinjer henvises til DSM-IV. Aksene i DSM-systemet omfatter følgende:

 

Akse I - Kliniske lidelser og andre tilstander

For diagnostisering av akse I lidelser benyttes en standardisert protokoll kalt M.I.N.I. (Mini Internationalt Nevropsykiatrisk Intervju), som utgjør et strukturert intervju for akse I. Vår versjon av M.I.N.I. 5.0.0 er tilpasset DagbehandlingsNettverk, samt at det er referert til og samlet en rekke tilleggsmoduler for følgende lidelser:
 
Somatoforme lidelser
  Se Helsebibliotetets side om MINI og last ned MINI Pluss
Dissosiative lidelser
Moduloversikt
SCID-D sammenfatning
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
Moduloversikt
The Autism-Spectrum Quotient Skåringsmanual (AQ: Baron-Cohen et al.)
Skåringsmanual for AQ
Aspergers syndrom diagnostisk intervju (ASDI). For tenåringer og voksne. (Gillberg, Gillberg og Ehlers 1991)
Relevante kapitler fra DSM-IV manualen.
ADHD
Moduloversikt
ADHD- selvrapporteringsskala for voksne (ASRS-v1.1)
Se referanse til M.I.N.I. Plus
ICD F.90 (Hyperkinetisk forstyrrelse)
Skjema for medisinsk vurdering
Opptrappingsskjema for Metylfenidat
Skjema for effektevaluering
Strukturert diagnostisk intervju for ADHD - voksne (DIVA 2.0)

Kort referert har manualen til DSM-IV følgende introduksjon til akse I lidelsene:

"Akse I benyttes for angivelse av alle ulike lidelser eller tilstander bortsett fra personlighetsforstyrrelser og mental retardasjon (disse angis under akse II). Når en person har fler enn én akse I lidelse skal alle disse angis."

 

Akse II - Personlighetsforstyrrelser

For diagnostisering av personlighetsforstyrrelser benyttes et standardisert og strukturert intervju for akse II (SCID-II). Kort referert har manualen til DSM-IV følgende introduksjon til personlighetsforstyrrelsene:

"Akse II benyttes for Personlighetsforstyrrelser og mental retardasjon. Den kan også benyttes for å bemerke dårlig tilpassede personlighets trekk og forsvarsmekanismer. Angivelsen av personlighetsforstyrrelser og mental retardasjon på en egen akse sikrer en vurdering av mulig personlighetsforstyrrelse og mental retardasjon som kanskje ville bli oversett dersom de var plassert under de noe mer 'fargerike' lidelsene på akse I. Angivelsen personlighetsforstyrrelsene på en egen akse må ikke oppfattes slik at deres utviklingsforløp og omfang av behandlingstiltak er vesentlig forskjellig fra akse I lidelsene. Når en person har fler enn én personlighetsforstyrrelse (mest vanlig) skal alle disse angis."

Det er utviklet et eget separat edb-program for registrering og grafisk fremstilling av SCID-II protokoller. Kontakt DagbehandlingsNettverk for nærmere informasjon om dette.

 

Akse V - Globalt funksjonsnivå (GAF)

For angivelse av GAF (Global Assessment of Functioning) benyttes den såkalte GAF-skalaen, samt en egen skåringsveiledning til denne. GAF har tidligere hatt en egen hjemmeside på Internet, hvor man kunne trene seg i skåringer av en rekke sykehistorier. Sidene er for tiden ikke operative, men vil komme tilbake.

Det er også utarbeidet et strukturert intervju for vurdering av GAF.

Manualen til DSM-IV har følgende beskrivelse av GAF-skalaen:

"DSM-IV akse V er for angivelse av en persons globale funksjonsnivå. Denne informasjonen er nyttig ved planlegging av behandling og måling av behandlingseffekt, så vel som for å predikere resultater. Angivelse av globalt funksjonsnivå gjøres ved bruk GAF-skalaen.1 Denne kan være spesielt nyttig som et globalt mål på den kliniske utvikling, gitt med en enkel skåring. Ved bruk av GAF-skalaen skal man kun ta hensyn til det psykologiske, sosiale og yrkesmessige funksjonsnivå. Svekkelser knyttet til fysiske eller miljømessige begrensninger skal ikke tas i betraktning. I de fleste tilfeller bør GAF-skåren vise til tidspunktet for skåringen, all den tid skåring av det aktuelle funksjonsnivå vil reflektere behandlingsbehovet. I enkelte tilfeller vil det være nyttig å sette en GAF-skåre både ved begynnelsen og avslutningen av en behandling. GAF-skåre kan også settes i forhold til andre tidsperioder; f.eks høyeste funksjonsnivå i løpet av det siste året. GAF skåren angis som følger: GAF = x, hvor x er et tall fra 1 til 100."

 

DSM-IV kodetabell

New Zealand Health Information Service har lagt ut en kodetabell for DSM-IV med kryssreferanser til ICD-9 og ICD-10. Her vil man finne at DSM-IV opererer med tre til fem sifre i kodene. Vi har imidlertid holdt oss til DSM-III-R notasjonen og koder konsekvent med fem sifre, bortsett fra V-koden 7109. I praksis vil det si at vi ved koding legger til nuller på slutten, slik at kodene får fem sifre.

 

Medikamentell utredning og behandling

Anbefalte retningslinjer for medikamentell utredning og behandling i DagbehandlingsNettverk kan lastes ned HER, og appendix finnes HER. Det er også utformet et eget skjema for tidligere og pågående medikamentell behandling. Dette finnes HER.