Gruppepsykoterapi


...Linje...

 

Generelt

Gruppepsykoterapi er en behandlingsform som innebærer en spesiell form for gruppesamtale mellom 5-8 personer, ledet av en eller flere gruppeterapeuter. Gruppepsykoterapi kan tilpasses mange formål. I det norske nettverket av psykoterapeutiske dagavdelinger (DagbehandlingsNettverk) anvendes flere av følgende gruppeterapier: Psykoterapeutisk storgruppe, analytisk smågruppe, billedterapigruppe, kroppsbevissthetsgruppe, problemløsningsgruppe, kognitiv gruppe, angsttreningsgruppe, evalueringsgruppe, medikamentgruppe, fysisk treningsgruppe m.m. På hjemmesidene til hver enkelt dagavdeling i nettverket, er det nærmere opplysninger om disse gruppeterapiene.

I Norge gis utdannelse i gruppepsykoterapi av Institutt for Gruppeanalyse. Terapeutene i dagavdelingsnettverket har gjerne utdannelse fra dette instituttet eller får veiledning fra en erfaren gruppeanalytiker.

Norsk gruppepsykoterapeutisk forening er en interesseorganisasjon for gruppepsykoterapeuter. Instituttet og foreningen har fyldige opplysninger om gruppepsykoterapi, utdannelse, løpende aktiviteter og koblinger til internasjonale samarbeidspartnere.

Som et gratis tilbud til alle gruppeterapeuter i Norge er det, ved Psykiatrisk divisjon på Ullevål universitetssykehus, laget et Windows® program for registrering av notater vedrørende gruppemøter. Programmet heter GruNot'95, og er kun tilgjengelig på Internett.

 

Hjelper gruppeterapi?

Gruppeterapi blir brukt over store deler av den vestlige verden og har vært en fast bestanddel i behandlingsprogrammer de siste 40 årene. Noen ganger som den viktigste behandlingsform og av og til som den eneste. Dette gjelder spesielt for polikliniske pasienter (ikke innlagt på institusjon). Gruppeterapi kan brukes i kombinasjon med individualterapi, medikamentell behandling og andre former for behandling.

Vitenskapelige studier har vist at gruppeterapi har god effekt, og at den virker like godt som individualterapi.

For at gruppeterapien skal virke er det viktig at gruppen får tid til å danne seg, og at medlemmene får noe tid til å bli kjent med hverandre. De fleste har erfaring med en eller annen form for ikke-terapeutiske grupper, f.eks. skoleklasse, menighet, sportsklubb o.s.v., og terapigrupper vil ha mange av de samme egenskapene som disse. Forskjellen er at i terapigruppen vil lederen ha ansvaret for at gruppen holder seg til behandlingsmålene og at medlemmene engasjerer seg i denne oppgaven.

 

Hvorfor gruppeterapi?

Gruppeterapi er basert på erfaringen at mange av problemene mennesker har i livet sitt kan forstås som problemer med å forholde seg til andre mennesker (familie, venner, arbeidskolleger). Som barn og ungdom utvikler vi oss alltid i nærvær av andre og deler opplevelser og følelser som en naturlig del av tilværelsen. På denne måten danner vi oss et bilde av oss selv, får en følelse av oss selv (selvfølelse) og hvordan andre mennesker er og spesielt hvordan samhandlingen med andre oppleves. Slike mønstre av å oppleve andre og oss selv på blir en naturlig bestanddel av oss som vi også anvender i våre voksne forhold til andre. Av og til er disse måtene ikke så hensiktsmessige som de burde være og kan gi oss en rekke vanskeligheter i livet til tross for gode intensjoner. Grupper utgjør muligheten til å gjøre seg kjent med disse "interpersonlige" mønstrene. Svært ofte vil symptomer som depresjon, angst, uklare fysiske symptomer og dårlig selvfølelse være knyttet til utilfredstillende forhold til viktige andre. Grupper vil spesielt vær egnet til å belyse denne type problemer.

 
Vanlige myter om gruppeterapi

  • At du blir tvunget til å blottstille deg og må legge alle detaljer i livet ditt på bordet. Dette er ikke tilfelle. Terapigrupper vil utvikle seg ettersom gruppemedlemmene blir gradvis mer kjent med hverandre og kan være tillitsfulle overfor hverandre.
  • At det å være i samme rom som andre mennesker med vanskeligheter vil gjøre alle dårligere. Det viser seg heller at det å høre andres problemer og hvordan de opplever dem vil virke støttende: At du skjønner at dine problemer er slike som andre også kan ha, at du ikke er alene i verden med din lidelse. Det viser seg også at alle har noe å tilføre andre: Egne erfaringer, måter å forstå ting på og ikke minst innlevelse i andres situasjon.
  • At folk mister kontrollen i grupper og blir så oppskaket at de ikke kan fungere eller kanskje blir så aggressive at det vil virke ødeleggende. Dette hender svært sjelden, og gruppeterapeuten vil være årvåken og ha ansvaret for å dempe gemyttene hvis spenningen i gruppen blir for høy. Omvendt vil terapeuten ha ansvar for å oppmuntre gruppen hvis ting går for langsomt.
  • At du blir utstøtt eller ekskludert av andre gruppemedlemmer eller at du blir fordømt og at du mister deg selv og blir viljeløst drevet avsted av de andre i gruppen. Dette er bekymringer og frykt de aller fleste vil ha og noe alle erfarer i større eller mindre grad når vi skal inn i en ny og ukjent sosial situasjon. Det er bra å snakke om denne angsten tidlig i gruppen slik at du kan bli forstått og deretter mestre denne situsjonen.

 

Hvordan få mest ut av gruppeterapi

Jo mer du greier å engasjere deg i det som foregår i gruppene, jo mer vil du få ut av det. Forsøk å legge merke til ting du finner oppskakende eller kjedelig. Forsøk å være så åpen og ærlig som mulig i forhold til hva du sier. Gruppetid er kostbar tid: Det er et sted hvor det arbeides med viktige ting. Hør nøye etter hva andre sier og tenk gjennom hva det betyr for deg. Forsøk å finne mening. Du kan hjelpe andre ved å la dem få vite hva det de sier betyr for deg eller hvordan det virker på deg. Hør spesielt etter hva andre har å si om deg og din deltakelse i gruppen.

Gruppen kan ses på som et "levende relasjonslaboratorium". Det er et sted hvor du kan forsøke nye måter å snakke med folk på, nye måter å være på i forhold til andre og et sted å ta sjanser. Du er et medansvarlig gruppemedlem og kan hjelpe til å gjøre gruppeterapien til en betydningsfull erfaring for alle. Når du forsøker nye måter å snakke om personlige ting på, legg spesielt merke til tilbakemelding fra andre som vil kunne gi deg en pekepinn på hvordan nye væremåter vil komme til å fungere.

Forsøk etter beste evne å oversette indre reaksjoner til ord. Gruppeterapi er ikke et kaffeselskap hvor alt skal foregå i sosialt godtatte former. Det er et sted hvor det er meningen å utforske meningen i hva som foregår og sette ord på reaksjoner som blir vekket i gruppen.

Hvordan folk snakker er like viktig som hva de sier. "Kroppspråket" kan være like virkningsfullt som ord, så forsøk og legg merke til hvorvidt det kan være uoverensstemmelse mellom disse uttrykksformene.

Forholdet mellom gruppemedlemmene og mellom medlemmene og terapeuten(e) avspeiler relasjoner utenfor gruppen og er derfor viktig å utforske. Dette kan kaste nytt lys over viktige forhold du har til andre mennesker i ditt liv.

Mange finner hjelp i figuren nedenfor som viser forskjellige områder av deg selv og hvordan gruppen vil kunne hjelpe deg til større selv-forståelse.
1) Du kan bli kjent med dine blinde flekker ved å høre på tilbakemelding (feedback) om deg selv fra de andre i gruppen.
2) Du kan minske området for ditt skjulte selv ved å fortelle de andre i gruppen ting som du ellers holder for deg selv, og
3) Du kan få innsikt om deg selv (minske ukjent selv) og kan velge om du vil snakke om det i gruppen.

Figur


Forsøk så godt du kan å sette ord på hvordan du reagerer eller føler i forhold til det som skjer mellom deg og andre, både i gruppen og utenfor. Det er o.k. å være emosjonell! Det er viktig å forsøke å forstå reaksjoner og symptomer i forhold til dine relasjoner med andre.

Forsøk så godt du kan å anvende det du lærer i gruppen i ditt vanlige liv. Ved å snakke om dette i gruppen, gjerne på forhånd, og deretter bringe dine nye erfaringer tilbake til gruppen vil du dra mye nytte av gruppeterapien.

 

Noen vanlige hindringer

Det er normalt (og svært vanlig) å føle seg engstelig ved å være i grupper. En måte å mestre dette er å snakke om det tidlig i gruppen. Du vil oppdage at det å snakke om angstfylte ting, og få hjelp til å klargjøre forholdene omkring disse vil hjelpe til å redusere angsten.

Hovedoppgaven til gruppeterapeuten er å oppmuntre medlemmene til å snakke med hverandre og holde gruppen fokusert på viktige områder. Du vil etter hvert erfare at du vil lære av å snakke med de andre i gruppen.

Mange vil oppleve skuffelse etter at de første gruppemøtene har vært utfordrende og spennende. Hold ut gjennom denne fasen, som de fleste erfarer! Det tar noe tid å lære seg til å få fullt utbytte av gruppene.

Du vil sannsynligvis oppleve negative følelser som f.eks. skuffelse, frustrasjon eller sinne i gruppene. Dette er viktige følelser og reaksjoner som du må forsøke å snakke om. Dette gjelder også i forhold til terapeutene. Det er alltid en grunn til at du reagerer, og det er viktig å finne ut hva du reagerer på!

 

Grupperegler

Konfidensialitet (taushetsplikt)

Det er svært viktig at ting det blir snakket om i gruppen ikke blir fortalt utenfor gruppen. Selvfølgelig kan du ønske å snakke om viktige ting med personer som står deg nær, men det er viktig at navn ikke blir nevnt og heller ikke spesiell informasjon som kan identifisere andre personer i gruppen. Etter vår efaring er det svært sjelden at det skjer brudd på taushetsplikten i terapigrupper.

Oppmøte til rett tid

Du vil selv merke at gruppen fungerer best når alle er tilstede og møter presis. Hvis det er umulig for deg av en eller annen grunn å komme til gruppemøtet, gi beskjed i god tid på forhånd slik at gruppen slipper å sitte og vente på deg!

Sosialisering med gruppemedlemmene

Gruppene er ikke ment som en erstatning eller løsning på dine sosiale problemer. Det å ha sosial kontakt med gruppemedlemmene utenom terapitiden vil lett føre til at du utvikler spesielle forhold som det blir vanskelig for deg å være åpen om i gruppen og vil derfor virke hindrende på din utforskning av forholdene til de andre. Derfor blir du sterkt anbefalt å avstå fra kontakt med andre gruppemedlemmer på fritiden. I den grad du likevel har slik kontakt er det viktig å snakke om det i gruppen!

Rusmidler

Når du er påvirket av rusmidler vil du i større eller mindre grad forandre deg som person og vil ha endret måten å forholde til andre og deg selv på. Dette vil være forstyrrende på andre og vil heller ikke gi deg utbytte av behandlingen. Du blir vanligvis bedt om å gå hjem hvis du er påvirket.